Jord er ikke bare jord: Sånn skal vi bli ledende på vekstmedier

Byggherrene stiller stadig strengere krav til vekstmedienes egenskaper og kvalitet, ikke bare for å redusere vedlikehold og sikre gode vekstkår, men også med klima og miljø i tankene.

For Stangeland, hvis visjon er å være ledende i bransjen, er det en selvfølge at vi henger med i utviklingen. Vi skal være fremst i skoene, også her. Derfor er det også naturlig at det legges ned ressurser i å kunne levere riktige vekstmedier til riktige forhold.

Fra laboratorium til anlegg

Stangelands fokus ligger i både utvikling og produksjon av jord. Målet er å kunne etterleve alle krav og etterspørsler når det gjelder vekstmedier, og på veien dit vil vi også fremover benytte oss av lokale leverandører hva gjelder komponenter. Grunnene til at vekstmedier er i utvikling er flere.

– Det brukes et større utvalg planter nå enn før, så det er større behov for flere jordtyper. Spekteret i planter har endret seg, og plantene krever også ulike vekstmedier. I tillegg har overvannshåndtering endret seg radikalt. Mest mulig av overvann skal ut i grunnen, og ikke ut via det kommunale rørnettet. Vi blir tvunget til å tenke nytt, forklarer Frank Møller. Han er driftsingeniør i anleggsgartneravdelingen.

Ifølge gartnerleder Geir Åge Liland er dette en utvikling man må henge seg på for å ikke bli akterutseilt.

– Når det settes høyere krav til vekstmedier så kommer disse kravene ofte fra byggherre. Det stilles strengere krav i oppdragsbeskrivelsene, og det må vi jo forholde oss til. Det er også en avgrunnene til at vi gjør det vi gjør med å utvikle vekstmedier selv, sier Geir Åge.

Arbeidet med å utvikle vekstmedier skjer i Stangeland på eget laboratorium, der arbeidet gjennomgår grundige analyser underveis for å komme frem til de riktige egenskapene. Et godt vekstmedium er dermed basert på vitenskap, ikke gjetning.

Sirkulærøkonomi

Så hvor kommer vekstmediene fra? Her kommer vi inn på det vi har kalt Stangeland-modellen. Det handler både om mindre forbruk av ressurser og om økt gjenbruk. På prosjekter der det er behov for å fjerne masser gjør vi grundige undersøkelser på hvorvidt massene kan benyttes til andre formål, eller videre utvikling.

– Når vi får beskjed fra et anlegg om at de skal spenne av noe jord så kjører vi ut og tar en befaring, en vurdering på hvorvidt vi skal ta jorda inn basert på det visuelle. Med andre ord ser vi hva som vokser i jorda i dag, sier Eivind Hølland, avdelingsleder pukkverk.

– Vi ser hva som gror i den, og sender ut labtekniker som kjører tester på næringsinnhold, pH-verdier og siktekurve, legger Frank til.

– Da får vi en god indikasjon på om dette er jord vi skal ta inn for å videreutvikle, følger Eivind opp.

– Det billigste vi gjør er å gjøre det skikkelig på første forsøk, sånn vi i Stangeland tenker om alt

‍

Med bærekraft i tankene

Et annet viktig aspekt med å utvikle egne vekstmedier er å redusere behovet for logistikk.

– Vi har sett at beskrivelsene har stilt så høye kravat vi har måttet kjøre vekstmedier langveisfra til anleggene våre. Det er ikke bare en enorm kost, men det er heller ikke bærekraftig. Det er en viktig grunn til å utvikle vekstmedium selv, sier Eivind.

Kravene fra byggherrene er dessuten ikke alltid universelle, geografisk sett. Da gjelder det å finne gode alternativer.

– Det finnes like mange beskrivelser av vekstmedier som det finnes arkitekter. Det finnes med andre ord mange meninger om hva som er et vekstmedium. Vi greier ikke å treffe på alt, men blir like fullt tvunget til å finne sorter som er dekkende for det meste. Vi ser dessuten beskrivelser som er laget av østlandske firma som vi ikke kan bruke her, for i Rogaland sliter vi med mye vann. På Østlandet sliter de med tørke. Vi er derfor avhengige av å utvikle vekstmedier som er spesielt tilpasset vestlandsk klima, forteller Frank.

Å tilpasse vekstmedier er i dialog med byggherrene sjelden et problem, all den tid bransjen er i ferd med å bygge seg en konsensus for hva gode vekstmedier egentlig innebærer. Likevel ser bransjen eksempler der feil vekstmedium har ført til unødvendige ekstrakostnader i etterkant.

– Det billigste vi gjør er å gjøre det skikkelig på første forsøk, sånn vi i Stangeland tenker om alt, legger Eivind til.

Et annet grep i retning bærekraft er at det vurderes muligheter for å opprette en hall der jord kan oppbevares under tak.

Aldri ferdig utlært

Som med det meste i livet er det vanskelig å bli ferdig utlært også på vekstmedier. Et kontinuerlig arbeid med å tilegne seg ny kunnskap er derfor avgjørende når målet er å ta en ledende posisjon i bransjen.

– Vi leser oss opp og kurser oss, og følger med i forskjellige fora. Vi var blant annet på anleggsmesse i november, og er i tett dialog med andre produsenter, sier Frank.

Hva som virker på våre anlegg, i vår del av landet og med vårt klima er et kontinuerlig forskningsprosjekt.

– Vi forsker på ulike jordtyper, ulike blandingsforhold og hva vi ellers skal ha i blandingen av kompost, kull, singel og jord. Vi må bruke høsten og vinteren godt, sånn at vi har fått noen av svarene vi ønsker oss før vekstsesongen, sier Eivind.

For når våren kommer forventer samfunnet at det spirer og gror rundt oss.

– Anlegg går videre, uavhengig av årstid. Vi skal kanskje overlevere anlegg i januar eller april, da helst med både vekstmedier og planter. Planter kan vi naturligvis ikke plante hele året, men vekstmediene må legges ut til avtalt tid, sier Frank.

Fokus på å levere godt på første forsøk har lønnet seg hittil, ifølge anleggsgartneravdelingen.

– Du blir stolt når du har overlevert et anlegg og kommer tilbake på befaring årene i etterkant og ser god utvikling på plantene, at det gror godt. Ingenting er kjekkere enn det. Intensjonen vår er at dette skal være vinn-vinn for alle parter, og jeg tror at når både vi og andre ser at vi finner gode løsninger så vil det bli tegnet inn enda mer grøntareal rundtomkring, avslutter Frank.