Historien om magasinet er historien om bedriftskultur, fagfolk og stolthet.

Og – ikke minst, om storfamilien under Stangeland-navnet. Ja, for den gang var ikke forholdene større enn at alle kjente alle.

Det gjorde utvilsomt også primus motor for utgivelsene gjennom mange år, Leif Emil Egeland. Det var da også han som var redaktør da første utgave så dagens lys i 1981. Skjønt, utgave var kan hende å ta litt hardt i. Her snakker vi snarere om et A4-ark hvor de viktigste sakene gjelder timelister, kjøring, kjøp av utstyr og deler til firmaet og pukk fra knuser.

‍

‍

‍

Det gikk imidlertid ikke mange år før magasinet ble en institusjon internt. Torbjørg Stangeland har fulgt utviklingen fra første dag, og tror ikke bedriften hadde vært den samme uten talerøret.  

– Her var artikler, kryssord, bilder fra stort og smått og masse humor. Jeg husker hvordan vi gledet oss til å dele bladet ut til ansatte og til gode kontakter, forteller hun.

I dag heter magasinet Stangeland, og dekker hele gruppen, det vil si alle selskaper og aktiviteter. Det betyr at dagens redaktør, Tove Ree, møter ansatte med ulik logo på arbeidsklærne, men som fortsatt er en del av Stangeland-familien.  

– Magasinet har utviklet seg fra det som først og fremst var internkommunikasjon, til dagens utgave som dekker hele konsernet, og som i tillegg til ansatte går til kunder og forbindelser.  

‍

Mye har altså endret seg, men målet er det samme: Å bygge stolthet i og rundt Stangeland Gruppen, sier Tove som står bak den 125 utgaven.