Byberg startet som maskinfører, og tok etter hvert på seg mer ansvar og ble formann. Mange av kollegene hans sier «flyplassen!» når de får spørsmål om hva de tenker på når de hører navnet hans. Ingvald Årsvoll, mangeårig kollega forteller:

– Olav har ekstremt god hukommelse. Med sin omgjengelige og positive væremåte har han gjort en god jobb for oss på flyplassen. Nå som han nå pensjonerer seg og skal bruke mer tid på å reise sammen med kona Liv, lurer vi på om han har egen innsjekk.

Olav ler, og avkrefter det, men han skal nok komme seg til Malaga likevel.

Stolthet og tilhørighet

Det er mange prosjekter på listen når Olav tenker tilbake på alt han har vært med på å bygge. Stoltheten og tilhørigheten til både Stangeland, familien og kolleger har vært viktig for ham.

– Det er imponerende hvor stort det er blitt her, sier han og viser til reisen Stangeland har hatt som selskap. Da jeg begynte, var det bare 11 mann, nå er vi 700, sier han, og trekker frem dobbeltsporet, utbyggingen av store industri- og boligområder som Haga, Jaasund, Myklebust som minneverdige prosjekter.

I disse dager runder han av på Norges største byggeplass, det nye sykehuset på Ullandhaug. Sammen med kollega Arild Storhaug gjør han klar slik at anleggsgartnerne kan komme og legge sherpatrapper opp til helikopterlandeplassen.

‍

‍

– Det går utover meg at Olav nå skal slutte, spøker mangeårige kollega Arild. Han er også 67 år, men ikke helt klar for pensjonisttilværelsen. Terje er den utålmodige av de to, og han roser Olav for hans tålmodighet og gode humør.

Olav smiler, og det er tydelig å se at de to trives godt sammen med på jobb.

– Jeg kommer til å savne det gode miljøet og folka, sier han.

Og på spørsmål hvordan det er mulig å holde seg til én arbeidsplass en hel karriere, er svaret enkelt:

– Graset er grønt her, og oppgavene mine har vært kjekke, sier han.

‍

Solid mann

Også Olav Stangeland har gode historier og lovord om sin navnebror. Da de to var ungdommer, var de titt og ofte ute for å sjekke opp damer. Olav Byberg var eldst av de to, så han kjørte.

– En fantastisk tid, mimrer Olav den yngre. Det var rasjonering av bensin, men far hadde rasjoneringskort og skrev ut kjøretillatelse til oss. En gang var vi faktisk 11 mann inne i en mini.

Når Olav Stangeland skal beskrive sin gode barndomsvenn, klarer han seg med ett ord:

Solid!

– Han er en fantastisk mann, stabil og god for alle de som har arbeidet tett på ham, slår konsernsjefen fast.