19.1.2022
Veg- og infrastruktur
,
19.1.2022
Veg- og infrastruktur
,
Verdens fineste maskineri – oss mennesker – går best på vann, og IVARs ny hovedvannledning fra Langvatn vannbehandlingsanlegg i Gjesdal kommune til Tjensvollbassenget i Stavanger vil sikre forsyningen til Nord-Jæren. Stangeland sin etappe er ca 7 km lang, og har en verdi på 102 millioner.
Her er leggelaget: i maskinen er Steffen Tjora, og i grøfta er Frode Taksdal og Sam Kornack.
Vannledningen er på totalt 33 kilometer, og har en kostnadsramme på 1,35 millarder kroner. Ny Hovedvannledning Vest, som prosjektet heter, går gjennom seks kommuner – Gjesdal, Time, Klepp, Sola, Sandnes og Stavanger.
Prosjektet er det største i IVARs historie, og er delt opp i 13 ulike entrepriser. I skrivende stund er det tildelt to rørleggingsentrepriser, 01-etappen til Risa og 02-etappen til Stangeland Maskin. Stangelands etappe går mellom Fjermestad og Engjelsvåg, gjennom kommunene Time og Klepp. Deler av traseen skal legges via Frøylandsvatnet, og krysser dessuten jernbanen.
Første spadetak ble markert 7. juni, hvor administrerende direktør i IVAR, Ingrid Nordbø, sa følgende:
– Vi har bygd kontraktene opp slik at det skal være attraktivt for å lokale aktører å være med på prosjektet. Risa og Stangeland er to sterke, lokale entreprenører, og vi er glade for å ha dem med på laget. Vi som byggherre har ambisiøse mål, særlig rettet mot bærekraft og miljø. Det er vårt samfunnsansvar å løfte denne regionen mot det grønne skiftet. Anlegget er fossilfritt, og målt i CO2, det største fossilfrie anlegget i regionen. Estimert besparelse på hele prosjektet 10.000 tonn CO2.
For Stangeland har kontrakten en verdi på 102 millioner kroner, og arbeidet vil pågå fra midten av september 2021 til årsskiftet 2022/2023.
Det er Sigbjørn Tveiten som er prosjektleder, og han forklarer hvordan arbeidet foregår.
– Rørtraseen mellom styringsbassenget på Fjermestad til ventilkammeret på Engjelsvåg er cirka 7 kilometer lang, og består av rør type DN 1400 GRP (fiber) og DN1400 PE (plast).
Den største utfordringen er vann, ironisk nok.
– Det har vært mye nedbør i oppstarten av arbeidet. Det har utfordret både mannskap og maskiner. Å legge rør krever dyktige fagfolk som er satt sammen i arbeidslag, sier driftsleder Henrik Tunheim mens han leter etter en trygg sti å gå.
Sammen med Sigbjørn tar han seg en befaring på anlegget. Det er tre arbeidslag i sving, i tillegg til dumper- og hjullastersjåfører. De to kikker ned mens de går, ellers risikerer de å sette støvlene fast i gjørma.
– Det er store nedslagsfelt med tette, siltholdige masser som er ømfintlige for vann som skaper utfordringene, sier Sigbjørn. Det er ikke mer enn et par timer med opphold, så blir forholdene bedre. Begge gleder seg til det blir kjøligere og litt frost i bakken.
Lastebiler kjører til og fra med masse som skal brukes i grøfta, eller for å holde de oversvømte anleggsveiene kjørbare.
Samme dag som Sigbjørn er på anleggsbesøk, er også to byggherrerepresentanter til stede. Det er assisterende byggeleder Fahad Ibrahim og driftstekniker Asle Sikveland som er på inspeksjon. Ibrahim sitter tett på prosjektet, og synes det er viktig at Asle, som skal ha ansvaret for å drifte ledningen når den er ferdig, også følger byggeprosessen.
– Det gir bedre forståelse av driftsfasen, sier Fahad.
Sigbjørn og Henrik slår av en prat med leggelaget, ett av tre lag som sammen utfyller hverandre.
– Det er tre ulike lag som driver grøfta fremover. Frontlaget skoger, flytter på steingarder, legger matjorda i ranker, ja, rett og slett gjør klar for leggelaget, sier han.
Leggelaget har ansvar for å legge det ø1400 mm store glassfiberrøret sammen med en lyttekabel og to trekkerør som skal være disponible for Lyse. Rørene legges på singel, og det pakkes masse rundt slik at de holder posisjonen og ikke blir utsatt for skade.
Etter at rørene er lagt ned, kommer ryddelaget og legger igjen grøfta, rydder vegetasjonen, drar inn matjord og dyrker opp anleggsbeltet igjen.
– Vi har fått kjørt oss, sier Henrik og legger ikke skjul på at det har vært slitsomt og hardt arbeid ved å jobbe i sørpe og vann. Vannet må ledes bort fra grøfta på riktig måte, slik at vi ikke skaper trøbbel for oss selv senere, sier han.
Da er det godt å vite at rørene legges helt riktig første gang. Her er stikningsingeniør Lars Rune Haugland en nøkkelspiller.
– Det er viktig at han har satt seg godt inn i arbeidet. Han er nøyaktig og effektiv, skryter Sigbjørn.
I starten på november befant teamet seg i nærheten av det som for lokalkjente er Fjermestadbakken, ikke så langt fra Gamle Kverneland fabrikk. Her beveger de seg mot styringsbassenget og slutten av etappe 01 på Fjermestad. De har lagt 620 meter rør av totalt 7 kilometer.
– Neste uke er det meldt godt vær. Da er det bare å «mate på» med 50-tonneren, sier Henrik.
Saken ble først publisert i Stangeland Magasinet nr 125, du kan lese det her.
Stangeland har omtalt prosjektet flere ganger. Du kan lese saken her:
Du kan lese mer om prosjektet på IVAR sin nettside ved å klikke her.
20.5.2022
Eiendom og investeringer
Startskuddet er gått! Nå starter arbeidet med å bygge 39 nye kontoret, 7 møterom, garderober og sykkelparkering. Tommy Stangeland gleder seg kanskje aller mest til drivhus og grønt utemiljø på taket.
– I hagen skal folk kunne møtes for å være kreative sammen, eller rett og slett bare ta en pause helt alene, sier han.
16.5.2022
Sponsorat
Eiendom og investeringer
I kupert terreng, gjennom 14 svinger og med en høydeforskjell på 23 meter, har fartsentusiaster over hele landet fått en ny lekeplass. En teknisk krevende bane, hvor det likevel er mulig å kjøre med høy hastighet, forteller Knut Christensen ved Motorcenter Norway i Sokndal.
10.5.2022
Folk og kompetanse
Mekanikerne som kjørerservicevogn har hvert sitt spesialfelt, forteller koordinator Sven Egil Vølstad. Laget består av 10 medarbeidere, alle med hver sin unike kunnskap.
21.4.2022
Anleggstjenester
Rene og klare bekker og vassdrag krever et økosystem som er friskt og som fungerer. Med en kapasitet til å rense 50 liter vann i døgnet er hver eneste elvemusling avgjørende for økomiljøet i norske vassdrag, blant dem Fisteråna. Bestanden av slike muslinger er imidlertid sterkt redusert de siste 100 årene, og en av årsakene er mindre fisk.
14.4.2022
Folk og kompetanse
Å spise smart bidrar til bedre helse. Rebekka Nesse foretrekker vegetar, enten hun er hjemme, jobber overtid eller er ute med venner. 25-åringen synes det er positivt at Stangeland er opptatt av de ansattes helse. Alle kan gjøre litt mer for å komme i bedre form og forebygge skade og sykdom, mener hun.