Rogfast: Milepæler nådd og full fart under Kvitsøy

Mannskap og maskiner fra Stangeland Maskin og Implenia står på hver dag for å holde tidsplanen i det omfattende Rogfast-prosjektet. Arbeidet fortsetter med god fart, og prosjektleder for Stangeland, John Olaf Østerhus, er fornøyd med fremdriften etter at Kvitsøy-ordfører, Kjell André Nordbø, avfyrte den første salven i tunnelløpet 11. november i fjor.

–Siden den dagen har vi fraktet ut omtrent en halv million tonn stein fra tunnelløpet med våre spesialtilpassede trekkvogner. Hovedfokuset så langt har vært massehåndtering, bygging av anleggsveier og rigging av nødvendig infrastruktur, forteller John Olaf Østerhus.

Oppe på Kvitsøy er det meste av dette nå på plass – rundt 90 prosent. Veier, støy skjerming, operasjonssentral, boligrigg, kantine og øvrige støttefunksjoner er etablert.

‍

Fremdrift i begge ender

Pr. mai 2025 er det drevet nær ni kilometer tunnel fra Mekjarvik og Harestad. Det vil si at vi er 4000 meter inn i begge løp fra åpningen på Randaberg-siden. Etterarbeidet er godt i gang, og vi har startet byggingen av ferdig vei med grøfter og asfalt i deler av traseen bak oss.

Jobben med å drive fra Mekjarvik mot Kvitsøy har gått fra å ligge under landmasser til nå å ligge under sjø. Vi er på profil 5000, som er omtrent 300 meter ut fra sjøkanten på Tungenes.

Samtidig pågår sjøfyllingen ved Mekjarvik for fullt, og dette arbeidet vil fortsette frem til 2028. Planen er at tunnelløpene fra Kvitsøykrysset og sørover skal møte tunnelen fra Mekjarvik i løpet av 2028.

‍

Milepæl nådd – inn i hovedløpet

I selve tunnelen på Kvitsøy er fase null, en og to fullført, noe som betyr at riggingen for videre driving er ferdig. Dette forarbeidet inkluderer blant annet bygging av rundkjøring, kryss områder, mellomlager, ramper, vannrenseanlegg, ferskvannbasseng og ventilasjonssjakter.

Ved den første rundkjøringen sørger en Cat 980 hjullaster for lasting av stein på semitrailere. Det er etablert to mellomlager for steinmasser som tas ut fra tunnelfronten (stuffen), før de fraktes videre ut i dagslys.

‍
Under Kvitsøy er det et komplekst kryssområde – nærmest som en spagetti – og den utgjør en fjerdedel av tunnelmeterne våre. Før vi kunne gå videre inn i hovedtunnelen, måtte mange mindre elementer på plass.

– Det var en milepæl da vi kom inn til hovedløpet i forrige uke. I fase tre går vi inn i en ny driftssfære, forteller Østerhus. Vi har nå startet drivingen i hovedløpet som strekker seg fra Mekjarvik til Arsvågen, samtidig som arbeid pågår i de tilknyttede småtunnelene og ventilasjonssjaktene. Det arbeidet innebærer blant annet boring og sprenging mot rundkjøring nummer to.

For tiden er det store tverrsnitt i av- og påkjørings rampene og tunnelen mellom rundkjøringene. De er såpass brede, med tverrsnitt på over 10,5 meter, og det gjør at man ikke kan drive for fort frem.

‍

Store spenn i dypet

Rundkjøringene i tunneldypet har enorme spenn – helt opp mot 50 meter. I Kvitsøykrysset, som vi kaller det, bygges det nærmest en moderne versjon av Dovre gubbens hall. Her settes det igjen en stabbe som er i senter av rundkjøringen, og den type konstruksjon krever stor nøyaktighet. Vi må gå varsomt frem for ikke å sprenge ut for mye og ødelegge strukturen i fjellet. Arbeidet må utføres presist og kontrollert.

– Det er nettopp i slike krevende operasjoner vi virkelig ser den solide kunnskapen og kompetansen våre fagarbeidere og fagmiljøer har, sier prosjektlederen stolt og smiler.

‍

Luft inn og luft ut

Parallelt med tunneldrivingen pågår arbeidet med de vertikale ventilasjonssjaktene for inn- og utluft. De to sjaktene har en diameter på henholdsvis 8,6 og 9,4 meter og strekker seg om lag 220 meter ned i fjellet. Disse sammen med flere ventilasjonstunneler skal lede brukt luft ut den ene sjakten og bringe frisk luft inn den andre sjakten.

Den ene pilotboringen med en borekrone på 300 mm er ferdig. Forboringen – eller opprummingen med en borekrone på 2,4 meter – av den ene sjakten fra bunn og oppover, har nå nådd en høyde på 80–90 meter, noe som tilsvarer omtrent halvveis til overflaten på Kvitsøy.

– Etter sommerferien starter boringen nedover fra overflaten med tradisjonell boring og sprenging. Vi er med og forbereder arbeid i dagsonen. Det må rigges opp nødvendig utstyr, inkludert en jig og en vinsj, slik at borearbeidet kan gjennom føres på en trygg og effektiv måte, forteller anleggsleder Oddmund Taksdal.

‍

Fra tunnel til sjøfylling

Bak massehåndteringen jobber det et mannskap som sørger for at logistikken flyter sømløst fra stuff til utskiping. De har blant annet ansvar for å etablere og vedlikeholde anleggsveiene som binder sammen tunnelen med tipp og videre til sjø. Disse veiene er helt avgjørende for å kunne transportere effektivt ut av tunnelen.

Pr. i dag består tunnelens blodomløp av fem spesial bygde vogntog, servicemaskiner og et mottak på tipp i dagen. De fem trekkvognene med hengere, som er utviklet spesielt for Rogfast-prosjektet, frakter opptil 45 tonn fjell masse pr. lass samtidig som de holder seg innenfor tillatt aksellast på 13 tonn. I tverrsnitt og ved stuff kjører tre mindre laste biler som har bedre evne til å manøvrere hvor det er trangt, og til transport mellom stuff og mellomlager, der større kjøretøy ikke kommer til.
‍
I mellomlageret sørger en Cat 980 hjullaster med sidetipp for lasting av massene over på lastebilene. Når massen ankommer tipp i dagen, overtar en Cat 352 gravemaskin som fordeler og tilrettelegger for videre håndtering til sjø.

‍

Sjøfylling i stor skala

Steinmassene skal deretter fylles ut i sjøen ved hjelp av lekter og utfylling fra land, fordelt på to utfyllinger.

Den ene utfyllingen skal brukes til et kryss med rundkjøring ved tunnelåpningen, mens den største utfyllingen skal bli nytt næringsareal.

All steinmasse som kjøres til tippen på lekterområdet, blir skipet ut til sjøfyllingen av en splittlekter. Den går tolv timer daglig og følger en dropplan for å få en jevn utlegging ved Krågøy. For øyeblikket slippes steinmassene ned til en dybde på 45 meter. Tippingen med lastebil fra land skjer først når fyllingen ligger på en dybde på 10 meter.

I den nåværende fasen skal det fylles ut om lag 440 000 kubikkmeter stein over en periode på opptil ett år. Dette tilsvarer nesten én million tonn, transportert med lastebil ut gjennom tunnelen – over 200 000 lass totalt. Til nå er omtrent 11000 lass kjørt ut, et tall som stadig øker. Samlet sett skal det til slutt deponeres rundt 2,4 millioner kubikkmeter stein som grunnlag for det nye næringsområdet på Kvitsøy.

‍

Miljøansvar i fokus

I sjøen rundt Kvitsøy er det vernede områder med fuglereservater. Dessuten har Grieg Seafood et oppdrettsanlegg i nærheten.

– Når vi dumper med splittlekteren, er det viktig at vi overvåker finstoffene som følger med steinmassen som synker. Det gjør vi blant annet ved å følge med på turbiditetsnivået i sjøen. Det vil si at vi overvåker sjøen for å sikre hvor stort partikkelinnhold vi tilfører vannet, og kan dermed reagere i forhold til det hvis nivået blir for høyt. På toppen av alt måler vi hvor strømmen går for å forutse at partiklene ikke går feil vei, sier Østerhus.

‍

Et komplekst prosjekt

– Dette har aldri vært gjort før, og det er det som gjør det spennende og utfordrende. Det finnes ingen oppskrift på hvordan man bygger en vei og tunnel som strekker seg 3,5 kilometer nedover til 230 meter under havoverflaten og totalt skal drives 17,6 kilometer, sier prosjektleder John Olaf Østerhus.

– I tillegg handler det om å etablere full oversikt og kontroll i arbeidshverdagen. På kontoret på Kvitsøy er det blitt opprettet et kontrollrom der vi følger med på alt fra arbeidsoperasjoner og rapporter, til støy- og sjømålinger. Det gir alle involverte tilgang til oppdatert informasjon om prosjektets fremdrift og status, forteller han.

‍

Et samarbeid bygd på tillit

Samarbeidet med Implenia er helt avgjørende. I et prosjekt av denne størrelsen er vi gjensidig avhengige av hverandre, og etter ti år sammen har vi utviklet et sterkt og tillitsfullt samarbeid. Det gir både trygghet og stabilitet i det daglige arbeidet. Anleggsleder Oddmund Taksdal beskriver samarbeidet med Implenia som svært godt, og trekker frem det sterke fellesskapet som er bygget opp gjennom årene.

– Vi er ærlige med hverandre begge veier, vi jobber som et lag og tar tak i ting hvis utfordringer oppstår. Det opplever jeg at vi får veldig bra til og at det er likt for alle, enten man jobber i tunnelene eller på kontorene, understreker han.