2.8.2021
Anleggsgartner
,
Anleggstjenester
,
2.8.2021
Anleggsgartner
,
Anleggstjenester
,
Stolthet, drivkraft og tillit er ord som beskriver Egil Skjeie godt. Siden 1995 har han «potla» på i Stavanger sentrum med infrastruktur og grunnarbeid for næringsbygg, boliger – ja, det er til og med blitt til helt nye bydeler.
Telefonen til Egil ringer i ett sett i løpet av dagen, men når han parkere bilen hjemme på Hundvåg for kvelden, skrus telefonen av. Her er han ved Valbergtårnet midt i byen.
Som mange andre i Stangeland har han gått gradene fra håndmann, bas og formann til driftsleder, som han er i dag. Han har gått på skole sammen med Kjell Arild Egeland, som er transportsjef i Stangeland, og det var relasjonen mellom de to som i 1995 gjorde at Egil startet i samme selskap. Han hadde da i flere år spadd grøfter for statseide Televerket, som samme år ble privatisert og ble til Telenor.
– Jeg startet karrieren min hos Gangenes Maskin på Rennesøy, men ble selvstendig næringsdrivende i 1989. Det ble mange småoppdrag, og tilfeldigheter gjorde at jeg fikk mye oppdrag av daværende Televerket, sier Egil.
Han mimrer tilbake til en annerledes tid, hvor det ikke ble brukt gravemaskiner, men rå muskelkraft, til grøftearbeidet. Det er jo ikke så lenge siden, og det er litt av en utvikling han har vært med på. Han spadde først på meterpris, siden på timebetaling.
– Det hadde jo aldri skjedd i dag, ler han.
Egil er fra et gardsbruk på Hundvåg, hvor han er født og oppvokst, og fortsatt bor sammen med fruen Åse Hilde. De har tre barn, og har nylig fått sitt første barnebarn. Her har han drevet med poteter, høy og slaktekylling, aktiviteter som har passet godt med anleggsjobben. Gardsdriften er nedlagt, og området er utbygd til bolig. Egil har fortsatt mye å gjøre på fritiden, da jobbes det hjemme. Han er en praktiker som liker å holde på med noe.
– Jeg har 2,5 mål med hage som jeg liker å holde i orden, og eiendommene krever vedlikehold, sier han.
Det er mai 1995, og Egil har sin første arbeidsdag som håndmann i Stangeland under vingene til daværende prosjektleder Bjørn Solvig. Under Bjørn og hans formenn ble Egil formet, og han trekker spesielt frem Kristian Røyneberg og John Magne Fotland som gode rollemodeller han lærte mye av.
– Alle tok godt imot meg, og Bjørn ga meg tidlig ansvar, minnes han.
Bjørn er kontant i svaret sitt på spørsmål om hva han syns om Egil:
Ganske morsomt at Bjørn helt uoppfordret sier at Egil har utviklet seg til å bli en spesialist på Stavanger sentrum.
Egil ble motivert og engasjert av ansvaret. Høy trivsel og det at Stangeland var i vekst, gjorde at han ønsket å skolere seg for enda mer ansvar. Han tok fagbrev på kveldstid, og ble bas kort tid etterpå.
– Bjørn sa plutselig en dag: «Nå er du bas,» forteller Egil. Han smiler. Bjørn har betydd mye.
Det å gi ansvar til folk rundt seg har han videreført fra Bjørn. Egil er ikke redd for å skru av telefonen etter endt arbeidstid.
– Da slutter jo folk å tenke selv. Jeg vil ha selvstendige folk som er modige nok til å ta beslutninger selv, og som alltid er i en læreprosess. På samme måte som jeg må lære av de beslutningene som tas, får også folk rundt meg gjøre seg egne erfaringer, sier han.
Resultatet av denne filosofien er at driftsleder Egil kan ta på seg mer prosjekter.
– Jeg frigjør min egen kapasitet og kan ta på meg flere prosjekter, sier han og fremhever spesielt Johan Haver, Rune Fuglestad, Jan Ingvartsen, Atle Ravndal og Hans Erik Støver.
Samtlige har mer eller mindre gått under Egil siden de var lærlinger.
Det er nok ikke tilfeldig at Egil stort sett har hatt base i Lervig siden 2001. Det har ballet på seg med arbeid jevnt og trutt. Det hele begynte med at blandverkene til Sola Betong og fabrikken til Bjelland ble revet. Området i Stavanger Øst skulle fornyes, og nå er næring, bolig og parkanlegg på plass. De bygges fortsatt, og skal bygges mer her i enda et par år.
– Vi har fylt ut flere hundre tusen kubikk masse her, sier Egil.
Nå skal Egil og mannskapet i gang med prosjektet Lervig Kvartalet for byggherre Stavanger kommune. Ca. 110.000 m3 masse skal byttes ut, det skal spuntes, sikres og klargjøres for ny skole og næringsområde. Ekstra stas er det at 30 % av tildelingskriteriene i kontrakten var knyttet opp til referanser. Her er Egil en nøkkelperson.
Når Egil og fruen skal lufte seg, kjøre de gjerne over Bybrua og går turer i Stavanger. Breivikparken, Lervigpynten, Øyaprosjektet, Tau Park, Lervig Parken, Kjelvene, Vindmøllebakken, Store Blå, DSD font, Havneringen, Finansparken, Herbarium, deler av universitetet – listen over de prosjektene Egil har hatt ansvaret for er lang.
– Jeg husker spesielt Nordbøgata 4, sier Egil. Det var ei tomt på 150 m2 med nærliggende bygningsmasse. Her sprengte vi og gravde ut, og hadde grunnarbeid på et nytt høybygg med 6 etasjer, forklarer han. Han minnes også oppgavene i Havneringen. Her ble det laget grøft i Stavanger sentrum, fra Skansegt. til Torget, som ligger på minus 1. I løpet av tre vintre ble hele området opparbeidet med granitt.
Og det er nå vi nærmer oss kjernen til og drivkraften i Egil. Mange kunne blitt skremt av risikoen med den type prosjekter han har tatt på seg opp gjennom tidene, midt i Stavanger. Det har vært trange byggeplasser med mye trafikk, nærliggende og vernet bygningsmasse, tett på naboer, mye ledninger og rør, og i tillegg arbeid i sjøen.
– Det er spennende. Det gir meg motivasjon å løse oppgavene på en måte som bygger både mennesker, lagfølelse og ikke minst tillit hos kundene, sier han. For Egil bygger ikke bare byen, han bygger mennesker.
– Jeg gir mye ansvar, og liker å få folk rundt meg til å vokse på det, sier han. – Helt klart går mye på kjemi, og hva folk også liker. Men det er nok den type mennesker jeg best får til – de som vil mye og som liker å ta ansvar.
Han er opptatt av å gjøre ting skikkelig første gang, og spille med åpne kort, som han beskriver det. Det betyr en åpen dialog med byggherre og andre, belyse utfordringer, fordeler og ulemper med ulike løsninger – rett og slett en ærlig, åpen dialog.
Det har gitt Egil mange relasjoner, og mye jobb. Han har tross alt «potlet» på i Stavanger i 25 år, og det er ekstra motiverende at byggherren vil ha «min gjeng», avslutter han.
1998 Norsk Oljemuseeum
2000 Sverdrup terrasse, Straen terrasse, Fiskepiren hurtigbåtterminal
2001 Bergeland videregående skole, oppstart Lervig blokk A
2004 UiS nytt sentralbygg
2006 Aftenbladet nytt mediehus, Strømsteiner, Ryfylkegata
2007 Fortau Østervåg, Torgveien
2008 Ferdigstillelse Madlatorget, Madlamarkveien, Madla Næringssenter
2009 Pumpestasjon Kvitsøygata, Kulturaksen park, Molo Sølyst, Studentbolig UiS
2010 Franks International, Sjøparken, Sjømannshjemmet, Ytraberget, Campus 2 SiS, Tau Park, Havneringen
2011 Belysning Byparken, Ragnhildsgate, VL Vassøy, Brevig parken, Havneringen 2
2012 Holmegenes, Havneringen 3
2013 Stavanger Havn, Kannik Hotell, Emmaustunet, Tau Scene, Søre Ramsvigvei, ZARA i Kirkegata, Madla Amfi
2015 Tielveien, Nordbøgata, Arkivenes hus, Dam Emmaus
2016 GS-vei/bro, Møllebukta-Håhammer-brautene, belysning Stavanger torg, Åsta Rongemorsgate, Berggata 30, Finansparken, Atlantic Hotel, Kunstverk vis, Krosshagen, nytt hotell Dalir
2017 Jernaldergarden, Kongsgate
2018 Vindmølleparken, Herbarium, Eiganes, Holberg
2019 DSD Font, Solborg VVA
2020 Stax 18
2021 Mitt Hillevåg, Lervigkvartalet
22.10.2024
Folk og kompetanse
En oppfatning i samfunnet er at det å være lærling i større bedrifter betyr at du bare blir et nummer i rekken. Det kjenner ikke lærlingkoordinator Kristian Østråt seg igjen i.
27.9.2024
Veg- og infrastruktur
Det første asfaltstrekket i Rogfast-dypet er lagt, noe som markerer en viktig milepæl i rekordprosjektet.
23.9.2024
Anleggsgartner
Private hager og uterom
På en privat adresse i Sandnes har anleggsgartnerne våre nettopp overlevert et nytt og skreddersydd uteområde denne høsten. Her har vi gjort alt fra beplantning, sveising, tømmerarbeid og steinlegging.
11.9.2024
Veg- og infrastruktur
På E02 Kvitsøy skal arbeidsfellesskapet ta del i å bygge verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel. Dermed fortsetter vi vårt ti år lange og tette samarbeid om å utføre store og komplekse infrastrukturprosjekter.
10.9.2024
Anleggstjenester
Bærekraft og miljø
Da det ble klart at bortkjøring av masser til tipp ville gi en formidabel omkjøringsvei, tenkte driftsleder Håkon Gundersen alternativt. Det har prosjektet spart penger på.