27.10.2025
Anleggsmaskiner og utstyr
,
Bærekraft og miljø
,
Teknologi og innovasjon
,
27.10.2025
Anleggsmaskiner og utstyr
,
Bærekraft og miljø
,
Teknologi og innovasjon
,
Er det egentlig bare fryd og gammen med elektriske maskiner?
Entreprenørene gir delte tilbakemeldinger: For noen oppgaver fungerer elektriske maskiner svært godt, mens de i andre tilfeller byr på flere utfordringer enn fordeler.

En av våre ni elektriske lastebiler holder byggeplassen i gang - utslippsfritt og imponerende stillegående.
Den største utfordringen er at det estimerte forbruket på maskinene er lavere enn forventet, både fra leverandørens og vår side. I tillegg viser det seg at andelen elektrisk versus fossilt forbruk er dårligere enn antatt. Dette fører til at prosjektkravene til klimabudsjettet ofte settes høyere enn det som faktisk er realistisk, og entreprenørene klarer dermed ikke å oppfylle budsjettkravene fra byggherre.
En annen viktig faktor er hvem som skal dekke kostnaden for etablering av ladestasjon. Selv om kontrakten ofte spesifiserer at det skal være strøm tilgjengelig på byggeplassen, er kapasiteten på strømnettet ofte ikke god nok, og trafostasjonen må byttes ut.
– Vi som entreprenør er avhengige av nok spenning for å lade over natten, og vi må ha tilgang til hurtiglader i krisesituasjoner. Uavklarte kostnader som dette kan fort ende opp hos entreprenøren, sier Andreas Meling, anleggsleder i Stangeland Maskin.

Elektriske maskiner gjør at entreprenørene må sette fossile maskiner til side. Når kravene om elektriske maskiner blir innført i nye kontrakter, ender vi opp med eksisterende maskiner som ikke lenger brukes. Dette betyr at entreprenørene må kjøpe flere maskiner enn nødvendig. En elektrisk maskin koster ofte 2–4 ganger mer enn en fossil maskin. Standard avskrivning er 5–10 år, men med dagens utvikling vil prototypene vi investerer i nå, være utdaterte og verdiløse innen tre år – altså før de er avskrevet.
Andreas har nylig fullført sin master i økonomi og ledelse (EMBA), og mener at miljøkravene bør vektes annerledes.
– Med tanke på miljøet ville vi fått mye mer igjen dersom kravene ble vektlagt ut fra materialvalg og gjenvinning av masser, i stedet for kun en prosentsats elektriske maskiner. Det burde heller vært krav om bruk av norsk stein fremfor importert stein, og krav til gjenbruksmasse fremfor tilkjørt masse. CO₂-utslippet fra transport påvirker miljøet mer enn antall elektriske maskiner på et prosjekt. Slike krav ville gagne miljøet også etter at prosjektet er avsluttet. Med dagens krav tar vi kun hensyn til miljøet i prosjektperioden, men når siste maskin forlater byggeplassen, er hensynet til miljøet og omgivelsene borte.
Midt i Klepp sentrum oppgraderer Stangeland Maskin VA-anlegget for beboerne i området. Prosjektet er krevende, med krav om 70 % elektriske biler og maskiner, inkludert lastebiler, hjullastere og gravemaskiner. I tillegg er det sentrumsnært med krevende trafikkforhold.
Krav fra byggherre om elektriske maskiner gjør jobben ekstra krevende. Maskinparken må tilpasses tilgjengelige ladeløsninger, og vi får derfor ikke alltid den mest optimale maskinparken for fremdrift og økonomi.
– Det høres fint ut, men det er ikke enkelt å drive prosjekt med kun elektriske maskiner. Det krever at vi tenker annerledes allerede ved oppstart, sier anleggsleder Andreas Meling. Vi må ha ladeopplegg, gjerne en ladestasjon som er tilgjengelig fra hele anlegget gjennom hele byggeperioden. På et tradisjonelt anlegg ville dette ikke vært en utfordring, men nå må det planlegges allerede ved oppstart.
Elektriske maskiner gir også utfordringer knyttet til arbeidstid. På Klepp har vi vært både heldige og dyktige. Maskinene lades stort sett gjennom natten, men vi har opplevd at ladingen har blitt avbrutt, og at maskinen ikke er fulladet når arbeidsdagen starter. Da mister vi verdifull arbeidstid. De fleste maskiner har varslingssystemer og apper som varsler strømbrudd, men kan vi egentlig kreve at maskinførerne skal følge med på ladingen døgnet rundt? avslutter Meling.
Når denne saken går i trykken, står vi foran vintermånedene. Det blir spennende å se om rekkevidden holder seg, eller om den vil falle betydelig. Hvilke utfordringer vil dette gi oss entreprenører? De svarene får vi i løpet av våren 2026.

På Jåttå i Stavanger graver vi VA-grøft med kryssing av jernbane for Stavanger kommune, fra Jåttåvågen til Hinna. I dette prosjektet er kravet 50 % elektriske maskiner. Her har vi to Sany 22-tonns gravemaskiner, en Volvo 22-tonns gravemaskin, en Develon 35-tonns gravemaskin, en Develon 18-tonns hjulmaskin og en Volvo 20-tonns hjullaster i drift.

–Vektfaktoren er streng sammenlignet med diesel, så vi må hele tiden passe på at vi ikke bruker mer diesel enn nødvendig. Hvis det ikke finnes et elektrisk alternativ, må vi søke avvik. Dette har vi allerede gjort for en av pumpene. Hadde vi ikke fått avvik, ville pumpen “drept” kontrakten i løpet av de tre månedene den er i drift, sier anleggsleder Jan Gaute Friestad.
Til tross for noen utfordringer, er gjengen på Jåttå relativt fornøyd med de elektriske maskinene. De fungerer greit, det er noen barnesykdommer, men stort sett virker de som de skal, sier Friestad. Han påpeker også at den største utfordringen er at informasjonen på maskinene ikke stemmer overens med estimert kontra faktisk brukte kilowattimer. Strømtilgang medfører også ekstra arbeid, særlig når det gjelder ansvarsfordeling – er det entreprenøren eller byggherren som har ansvar for strømforsyningen?
–Vi bruker mye tid på tilrettelegging av prosjektet, og det er noen utfordringer, men når selv eldste mann på prosjektet er fornøyd med de elektriske maskinene, da kan det ikke være så ille, avslutter Friestad med et smil.
Ja, uten tvil! De fleste maskinene fungere veldig bra. Vi har gode erfaringer med både gravemaskiner, hjullastere og lastebiler. De er effektive og har mer stabil kraftleveranse enn fossile maskiner. I tillegg til de tekniske fordelene har overgangen til elektriske maskiner også hatt positiv innvirkning på arbeidsmiljøet. Det er betydelig mindre støy for naboene som bor tett inntil byggeplassene, og kommunikasjonen mellom maskinfører og håndmann går lettere. Elektriske maskiner er mindre til sjenanse, de er roligere enn fossile maskiner, men de er ikke helt stillegående. Det vil fortsatt være lyd fra byggeplassen, selv om maskinene er roligere. Enkelte maskinførere opplever faktisk at viftene i førerhuset kan være til sjenanse, om det skyldes at resten av maskinen er så stillegående, sies ikke. En stillegående maskin åpner også muligheten for å jobbe utover ordinær arbeidstid, noe som kan påvirke fremdriften i prosjektene.
Sist, men ikke minst, så er det kjekt å være med på innovasjon, utvikling og å opparbeide oss nye erfaringer. Vår visjon er å være ledende, og så lenge vi har vilje internt, kapital og mulighet til å teste ut nye elektriske maskiner, viser vi at vi mener alvor. Vi skal være tidlig ute og vi skal være ledende, også når det kommer til ny teknologi.
19.12.2025
Stangeland Gruppen, sammen med NorSea og IKM har samlet eierskapet i eiendomsutviklingsselskapet K2 Stavanger. De tre partene eier nå 30 prosent hver, og står bak utviklingen av flere store næringseiendomsprosjekter i Stavanger og Sør-Rogaland.
7.12.2025
Folk og kompetanse
Under Vinterfesten 2025 ble det tradisjonen tro delt ut priser til ansatte som har utmerket seg gjennom året. Den mest prestisjefylte prisen, «Ein ekta TS», ble i år tildelt prosjektleder Per Svendsen.
15.11.2025
Samfunnsansvar
Når Solas største stjerne, Camilla Herrem, kjemper sin viktigste kamp, da skal Stangeland Maskin stille opp. I år går den tradisjonsrike julegaven på 100.000 kroner til Rosa Sløyfe-aksjonen og forskning på brystkreft, gjennom Sola Håndball og Kreftforeningen.
27.10.2025
Anleggsmaskiner og utstyr
Bærekraft og miljø
Teknologi og innovasjon
Er det egentlig bare fryd og gammen med elektriske maskiner?
Entreprenørene gir delte tilbakemeldinger: For noen oppgaver fungerer elektriske maskiner svært godt, mens de i andre tilfeller byr på flere utfordringer enn fordeler.
27.10.2025
Veg- og infrastruktur
26. mai 2025 overleverte arbeidsfellesskapet JV Implenia/Stangeland E39 Lyngdal øst–vest til Nye Veier – hele tre måneder før planlagt tid. Prosjektet viser hva som er mulig når tillit, ansvar og samarbeid står i sentrum. Tilliten fra byggherren har vært avgjørende. Nye Veier ga oss ansvar og handlingsrom, noe som har sikret både fremdrift og kvalitet.