Fra våte problem til tørre, grønn marker

15.3.2021

Bærekraft og miljø

,

Anleggstjenester

,

Fra våte problem til tørre, grønn marker

15.3.2021

Bærekraft og miljø

,

Anleggstjenester

,

Kjører du langs Årsvollvegen, ser du gårdsbruk og grønne marker som perler på en snor. Flere av grunneierne har gitt Stangeland Maskin muligheten til å disponere viktig areal som tipp for en periode. Til gjengjeld har de fått tørrere marker som gir en mer rasjonell drift og større avlinger.

Fra venstre Per Ivar Borsheim, Sindre Årsvoll og Bernt-Olav Torland. Bak er en grusveg, som også har drenerende effekter. Kjelene rundt har en helning mellom 3% og 7%.

Det er 5300 gardsbruk i Rogaland, og fylket omtales som det fremste landbruksområdet i landet. Vel 900.000 dekar er dyrket  areal som nyttes til grasproduksjon, dyrefór og innlandsbeite. Siden tidlig steinalder har bøndene plukket stein, gjødslet og etablert drenering for å gi graset gode vekstforhold. Bak denne evnen til å kultivere jorda ligger det generasjoner med kunnskap, omsorg, brennende interesse for landbruket, og ikke minst et ønske om å tjene noen slanter til livets opphold.

Som andre næringer, må også bøndene holde seg oppdatert på utviklingen og fortløpende ta beslutninger om hva som må gjøres for å holde driften mest mulig rasjonell og lønnsom.

Tørre marker

– Jorda er det mest verdifulle vi har, sier bonden Sindre Årsvoll, som siden 2004 har drevet hjemmegarden på Årsvoll. Da han overtok, var det stort sett NRF-kyr her, men Årsvoll har tro på den feite, proteinrike melka fra Jersey-fe, og har tilpasset driften sin deretter. Han forteller om kveg som ikke er så gode til å jage inn fra markene, men de er gode til å «dilta».

Dyra trenger mat, og for å få gode avlinger må man tilføre næring ved å kjøre lort. Antall slåtter kommer an på vekstvilkår og været, men både forarbeid og høsting krever kjøring med traktorer som sleper på tungt utstyr bortover markene.

Siden 2004 har Sindre Årsvoll drevet garden på Årsvoll, og har lagt om drifta til jersey-fe. Regn og våte marker setter begrensning på arbeidet og tilgang til gode, store avlinger.

På nabogården til Sindre bor Per Ivar Borsheim. Han driver maskinstasjon og ca. 250 mål med dyrka mark. Området på Årsvoll er preget av myrlignende grunnforhold, og selv om det er lagt mye ressurser i drenering, ble det vått igjen etter et par år.

– Regn og våte marker setter en begrensning for arbeidet mitt, forteller Borsheim og forklarer:

– Etter et regnskyll måtte jeg kanskje vente i flere dager før det var tørt nok til å kjøre utpå. De verste årene stod det store  områder igjen som jeg aldri fikk høstet. Jeg prøvde først å grøfte og drenere selv, men de ble aldri helt bra.

Borsheim tok da  kontakt med Stangeland, og siden 2012 har del for del av den store garden fungert som tipp, for deretter å lukkes igjen som en tørr, velfungerende mark.

– Nå, så fort regnet gir seg, kjører jeg rett utpå, sier Borsheim.


Bildegalleri

No items found.

Se andre nyheter

20.5.2022

Eiendom og investeringer

Markeringa av første spadetak av påbygg

Startskuddet er gått! Nå starter arbeidet med å bygge 39 nye kontoret, 7 møterom, garderober og sykkelparkering. Tommy Stangeland gleder seg kanskje aller mest til drivhus og grønt utemiljø på taket.

– I hagen skal folk kunne møtes for å være kreative sammen, eller rett og slett bare ta en pause helt alene, sier han.

16.5.2022

Sponsorat

Eiendom og investeringer

Full fart i Sokndal, blir fartsfolkets nye drømmebane

I kupert terreng, gjennom 14 svinger og med en høydeforskjell på 23 meter, har fartsentusiaster over hele landet fått en ny lekeplass. En teknisk krevende bane, hvor det likevel er mulig å kjøre med høy hastighet, forteller Knut Christensen ved Motorcenter Norway i Sokndal.

10.5.2022

Folk og kompetanse

Kunnskap og god planlegging gir arbeidsro og kvalitet

Mekanikerne som kjørerservicevogn har hvert sitt spesialfelt, forteller koordinator Sven Egil Vølstad. Laget består av 10 medarbeidere, alle med hver sin unike kunnskap.

21.4.2022

Anleggstjenester

Bedre miljø og mer elvemusling i Fisteråna

Rene og klare bekker og vassdrag krever et økosystem som er friskt og som fungerer. Med en kapasitet til å rense 50 liter vann i døgnet er hver eneste elvemusling avgjørende for økomiljøet i norske vassdrag, blant dem Fisteråna. Bestanden av slike muslinger er imidlertid sterkt redusert de siste 100 årene, og en av årsakene er mindre fisk.

14.4.2022

Folk og kompetanse

For Rebekka er vegetarmat førstevalget

Å spise smart bidrar til bedre helse. Rebekka Nesse foretrekker vegetar, enten hun er hjemme, jobber overtid eller er ute med venner. 25-åringen synes det er positivt at Stangeland er opptatt av de ansattes helse. Alle kan gjøre litt mer for å komme i bedre form og forebygge skade og sykdom, mener hun.