15.3.2021

Bærekraft og miljø

,

Anleggstjenester

,

15.3.2021

Bærekraft og miljø

,

Anleggstjenester

,

Fra våte problem til tørre, grønn marker

Kjører du langs Årsvollvegen, ser du gårdsbruk og grønne marker som perler på en snor. Flere av grunneierne har gitt Stangeland Maskin muligheten til å disponere viktig areal som tipp for en periode. Til gjengjeld har de fått tørrere marker som gir en mer rasjonell drift og større avlinger.

Fra venstre Per Ivar Borsheim, Sindre Årsvoll og Bernt-Olav Torland. Bak er en grusveg, som også har drenerende effekter. Kjelene rundt har en helning mellom 3% og 7%.

Det er 5300 gardsbruk i Rogaland, og fylket omtales som det fremste landbruksområdet i landet. Vel 900.000 dekar er dyrket  areal som nyttes til grasproduksjon, dyrefór og innlandsbeite. Siden tidlig steinalder har bøndene plukket stein, gjødslet og etablert drenering for å gi graset gode vekstforhold. Bak denne evnen til å kultivere jorda ligger det generasjoner med kunnskap, omsorg, brennende interesse for landbruket, og ikke minst et ønske om å tjene noen slanter til livets opphold.

Som andre næringer, må også bøndene holde seg oppdatert på utviklingen og fortløpende ta beslutninger om hva som må gjøres for å holde driften mest mulig rasjonell og lønnsom.

Tørre marker

– Jorda er det mest verdifulle vi har, sier bonden Sindre Årsvoll, som siden 2004 har drevet hjemmegarden på Årsvoll. Da han overtok, var det stort sett NRF-kyr her, men Årsvoll har tro på den feite, proteinrike melka fra Jersey-fe, og har tilpasset driften sin deretter. Han forteller om kveg som ikke er så gode til å jage inn fra markene, men de er gode til å «dilta».

Dyra trenger mat, og for å få gode avlinger må man tilføre næring ved å kjøre lort. Antall slåtter kommer an på vekstvilkår og været, men både forarbeid og høsting krever kjøring med traktorer som sleper på tungt utstyr bortover markene.

Siden 2004 har Sindre Årsvoll drevet garden på Årsvoll, og har lagt om drifta til jersey-fe. Regn og våte marker setter begrensning på arbeidet og tilgang til gode, store avlinger.

På nabogården til Sindre bor Per Ivar Borsheim. Han driver maskinstasjon og ca. 250 mål med dyrka mark. Området på Årsvoll er preget av myrlignende grunnforhold, og selv om det er lagt mye ressurser i drenering, ble det vått igjen etter et par år.

– Regn og våte marker setter en begrensning for arbeidet mitt, forteller Borsheim og forklarer:

– Etter et regnskyll måtte jeg kanskje vente i flere dager før det var tørt nok til å kjøre utpå. De verste årene stod det store  områder igjen som jeg aldri fikk høstet. Jeg prøvde først å grøfte og drenere selv, men de ble aldri helt bra.

Borsheim tok da  kontakt med Stangeland, og siden 2012 har del for del av den store garden fungert som tipp, for deretter å lukkes igjen som en tørr, velfungerende mark.

– Nå, så fort regnet gir seg, kjører jeg rett utpå, sier Borsheim.


Bildegalleri

No items found.

Se andre nyheter

16.9.2023

Ryfylke

Samfunnsansvar

Åpnet dørene for strandbuen: – Fantastisk kjekt

Lørdag 16. september inviterte Stangeland Maskin Ryfylke til åpen dag i Ryfylkevegen på Tau. Arrangementet ble en stor suksess.

1.9.2023

Folk og kompetanse

Vellykket fagdag på Kalberg: – Viktig for rekrutteringen

Fagdagen er blitt et av våre viktigste utstillingsvindu mot ungdommen - fremtidens anleggsarbeider. Fredag samlet vi elever og lærere på anleggsfag på Kalberg.

1.9.2023

Eiendom og investeringer

K. Volden Transport på Fitjar blir en del av Stangeland Gruppen

Stangeland Gruppen blir medeier i K. Volden Transport og styrker satsningen i Sunnhordaland.

29.6.2023

Bærekraft og miljø

Ett år med egne Ytre Miljø-folk: – Viktig at vi er i forkant

Våren 2022 ansatte Stangeland egne fagpersoner innen ytre miljø (YM), som en del av vår satsing på bærekraftig drift. YM-koordinator Kristine Helle Forsaa mener det er naturlig at det går i den retningen.

3.3.2023

Bærekraft og miljø

Stangelandmodellen: Slik setter vi bærekraft ut i praksis

Vi har alltid vært opptatt av å gjøre god nytte av masser i Stangeland. Fremover ønsker vi enda sterkere fokus på en bærekraftig og økonomisk god utnyttelse av massene vi håndterer.