Det er 5300 gardsbruk i Rogaland, og fylket omtales som det fremste landbruksområdet i landet. Vel 900.000 dekar er dyrket  areal som nyttes til grasproduksjon, dyrefór og innlandsbeite. Siden tidlig steinalder har bøndene plukket stein, gjødslet og etablert drenering for å gi graset gode vekstforhold. Bak denne evnen til å kultivere jorda ligger det generasjoner med kunnskap, omsorg, brennende interesse for landbruket, og ikke minst et ønske om å tjene noen slanter til livets opphold.

Som andre næringer, må også bøndene holde seg oppdatert på utviklingen og fortløpende ta beslutninger om hva som må gjøres for å holde driften mest mulig rasjonell og lønnsom.

Tørre marker

– Jorda er det mest verdifulle vi har, sier bonden Sindre Årsvoll, som siden 2004 har drevet hjemmegarden på Årsvoll. Da han overtok, var det stort sett NRF-kyr her, men Årsvoll har tro på den feite, proteinrike melka fra Jersey-fe, og har tilpasset driften sin deretter. Han forteller om kveg som ikke er så gode til å jage inn fra markene, men de er gode til å «dilta».

Dyra trenger mat, og for å få gode avlinger må man tilføre næring ved å kjøre lort. Antall slåtter kommer an på vekstvilkår og været, men både forarbeid og høsting krever kjøring med traktorer som sleper på tungt utstyr bortover markene.

‍

På nabogården til Sindre bor Per Ivar Borsheim. Han driver maskinstasjon og ca. 250 mål med dyrka mark. Området på Årsvoll er preget av myrlignende grunnforhold, og selv om det er lagt mye ressurser i drenering, ble det vått igjen etter et par år.

– Regn og våte marker setter en begrensning for arbeidet mitt, forteller Borsheim og forklarer:

– Etter et regnskyll måtte jeg kanskje vente i flere dager før det var tørt nok til å kjøre utpå. De verste årene stod det store  områder igjen som jeg aldri fikk høstet. Jeg prøvde først å grøfte og drenere selv, men de ble aldri helt bra.

Borsheim tok da  kontakt med Stangeland, og siden 2012 har del for del av den store garden fungert som tipp, for deretter å lukkes igjen som en tørr, velfungerende mark.

– Nå, så fort regnet gir seg, kjører jeg rett utpå, sier Borsheim.