3.8.2020

3.8.2020

Grunnarbeid for landbasert oppdrettslaks

Frem mot 2050 skal oppdrettsnæringen femdobles i Norge. Det betyr investeringer for 80 mrd årlig. På Tøtlandsvik i Hjelmeland satses det stort.

Siden 2017 har Stangeland Maskin levert grunnarbeid med kompleks rørlegging på Tøtlandsvik i Hjelmeland.

Det er vår, og sola står endelig høyt nok på himmelen til å få adgang til industriområdet i Tøtlandsvik, Hjelmeland kommune. I det nedlagte grustaket som engang leverte råvarer til bygging av verdens høyeste betongplattform Troll A, har Tytlandsvik Aqua etablert seg. Her lå alt til rette med ferdig planert tomt, stedlig masse, tilgang til vann, strøm og kaianlegg. Hovedbygg med administrasjonsdel og produksjonslokaler stod ferdig 2018 og har en kapasitet til å produsere 3000 tonn med post-smolt. Nå er Stangeland Maskin i full gang med grunnarbeid og rørlegging for byggetrinn to av totalt fem trinn. Sigurd Slåtto er anleggsleder, og forteller at hovedstammen i mannskapet fra Stangeland Maskin, er de samme som var på byggetrinn en i perioden 2017-2018. Formann Øystein Nybø, maskinførere Gunnleiv Skår og Simon Veland og grunnarbeider Erling Munthe

-Det gir en unik kjennskap til byggherre og prosjekterende, og et velfungerende, selvstendig arbeidslag som vet hva som skal leveres. Alt er i rute, utdyper Slåtto.

Lars Andre Fønsdal er en av tretten ansatte på post-smolt anlegget. I takt med at firmaet nå vokser, skapes det flere arbeidsplasser i distriktet.

-Kanskje byggetrinn tre igangsettes allerede 2020? Refleksjonen kommer fra produksjonsleder hos byggherren Tytlandsvik Aqua, Lars Andre Fønsdal. Han forklarer at det kommer an på etterspørselen fra markedet hvor raskt de setter opp bygg nr tre. Fønsdal har drevet i oppdrettsnæringen i over tjue år, og syns det er spennende å bygge opp både bygningsmasser, men vel så viktig en organisasjon med effektive prosesser og en lønnsom drift.

Tytlandsvik Aqua hadde første produksjonsinnsett i 2019, men det er ikke noen nybegynnere som står bak storsatsningen. De er eid av Bremnes Seashore AS, Grieg Seafood Rogaland AS og Vesthavbruk AS med tre like deler. Under Sjømat Norges årskonferanse i 2019 sa statsminister Erna Solberg i sin tale at næringen skal femdobles innen 2050. Det betyr investeringer på 80 mrd hvert år fremover. For Rogaland sin del er det en viktig næring.

Slik så området ut i 2018
Slik ser området ut våren 2020

Fra smolt til laks

Smolt er en “lakse-baby” som er moden til å takle overgangen fra ferskvann til saltvann. Den ankommer anlegget på Tøtlandsvik med lastebil når den er ca 12 mnd og 100 gram tung. Fra lastebilene transporteres smolten gjennom vannrør og inn til fiskekar. Rørene fører smolten inn til en samletank som rommer 1.900 m3 liter vann og huser 100-140 tonn post-smolt når den er klar til å sendes ut til sjøanlegg. Hver bygning har fire fiskekar hver.

Etter fire måneder i tankene er smolten transformert til post-smolt og veier ca 700-1000 gram. Da transporteres den via rørnettet fra fiskekar til kaien, hvor den lastes om bord på en brønnbåt. I sjøen vokser post-smolten seg slakteklar innen 10-12 måneder.

I disse rørene transporteres smolten fra tankene ut til lastebåter. Smolten fraktes videre til oppdrett i sjøen.

Gevinstene

-Det er mange fordeler ved å etablere landbasert oppdrettsanlegg, forklarer Fønsdal. Perioden post-smolten er i sjøbasert anlegg kan reduseres med ca seks måneder. Den vokser raskere fordi det bedre kontroll på temperaturer, fôring og lysforhold. Mindre tid i sjøen betyr mindre avføring i sjøen, sier driftslederen mens han peker bort på bygningen som rommer avføringen fra  landanlegget. Avføringen blir hentet og kjørt til prosessering for å brukes som gjødsel.

-I tillegg reduseres svinn av oppdrettslaks i åpent hav, fordi rømmingsrisikoen reduseres. Og ikke minst får man redusert  problemet med lakselus.

Når anlegget er ferdig utbygd består det av 6 produksjonshaller som alle er av typen RAS (Recirculating Aquaculture Systems) hvilket innebærer at 98% av vannet resirkuleres.

OPI er ei rørgate støpt i betong, med rørene støpt fast i et rammeverk. Her er det støpt 16 stk 4” rør. Anleggsleder Sigurd Slåtto og grunnarbeider Modestas Sukutis drøfter om dette kan være OPI-rekord i Stangeland Maskin. Bak er Simon Veland i graveren.

Lag på lag med rør

Stangeland Maskin i Ryfylke har vært med siden oppstart av byggetrinn en, og er nå godt i gang med byggetrinn to som skal være ferdig til 2021. Tilbake til anleggsleder Slåtto. Han er en “gammel” tunneldriver, og på mange måter er det tunneler gjengen hans lager også på Tøtlandsvik. Tunnel for fremtidig laks.

-Det er mye rør som krysser hverandre og som ligger på ulike nivå, forklarer Slåtto. Han innrømmer at han ble overrasket første gang han så tegningene.

-Men det ga mening etter hvert som vi fikk satt oss ned og delt rørstrukturen inn i tre hovedlag, utdyper han.

Nederst, 2,5 meter ned i bakken, ligger transportrørene for ferdig post-smolt som skal sendes ut til sjøanlegg. De er ø250 og ø315mm.

I midten legges prosessrørene for RAS anlegget som sikrer vanntilførsel og avløp. Det er også tilkoblingen til hovedgrøften hvor man henter inn saltvann tre meter ut i sjøen og ferskvann fra brønner i området.

Topplaget består av rør som fører prosessvann mellom RAS og kar og fører skittent vann ut. Vannet renses i et 1.100 m2 stort renseanlegg og tilføres nytt oksygen slik at det kan resirkuleres.

-Vi leverer 50 meter med OPI kanal på dette byggetrinnet, sier Slåtto. Det blir 2828 meter med ø110 trekkerør som støpes i ei betonggate.

Grunnarbeider Erling Munthe og maskinfører Gunleiv Skår monterer betongplatene som skal bli fundamentet til en nedgravde dieseltanker.

Artikkelen er hentet fra STANGELAND magasinet nr 122. Teksten er fra april 2020.

Bildegalleri

No items found.

Se andre nyheter

8.8.2022

Anleggsgartner

Egen produksjon i hjertet av Stavanger

VID Stavanger samler utdanningstilbudene sine i Rogaland i et nytt undervisningsbygg på Kampen i Stavanger.

Stangeland Maskin har produsert blomsterkasser, benker og bidratt til et moderne utemiljø i det grønne parkområdet.

27.6.2022

Bærekraft og miljø

Transport

Større hengere, mindre utslipp pr. tonn

Etter initiativ fra bransjeorganisasjoner som Norges Lastebileier Forbund (NLF) og Norges Skogeierforbund, er flere vegstrekninger dimensjonert opp fra 50 til 60 tonns totalvekt. Større last betyr færre biler, færre kilometer kjørt og mindre utslipp av CO2.

24.6.2022

Folk og kompetanse

Lærlinguke 2022

Rekord mange lærlinger har hatt oppstart denne uka.

27 nye lærlinger hadde sin første arbeidsdag mandag 20. juni. Første dagen ble brukt på hovedkontoret på Soma.

15.6.2022

Folk og kompetanse

Bærekraft og miljø

Fikk en ny sjanse i Stangeland, nå ser han lyst på fremtiden

Han kjempet seg tilbake til et verdig liv, langt fra kriminalitet og utenforskap. Skjebnen har tatt en ny vending etter mange vonde år. I dag er Ørjan glad for at han fikk en ny sjanse i Stangeland Maskin.

9.6.2022

Folk og kompetanse

Jobb og utdanning hånd i hånd

Andreas (31)) og Tor Harald (37) var henholdsvis 16 og 17 år da de hadde sin første arbeidsdag i Stangeland. Så unge som de var, hadde de ikke hatt mye tid til skolegang. Det tar begge igjen så det holder, Andreas med en master i økonomi og ledelse og Tor Harald med fagbrev, det siste i brønnboring.

No items found.