I løpet av 160 arbeidsdager skal det flyttes 110.000m³ masser, og veggene skal sikres med spunt og bolter. Fra dagens kotehøyde på 14,6 skal bunnen på gropa ned på 2,8. Det vil gi fjell- og spuntevegger som kommer opp i 12 meters høyde.

‍

‍
Men for anleggsnerder som legger merke til detaljer, er det ikke hverdagskost å se doseren på jobb midt i byen.

Mengden masser isolert sett er overkommelig, men tidsvinduet og liten plass krever smarte løsninger. Det var da driftsleder Egil Skjeie fikk en genial idé:
– La oss ta i bruk doseren. Den flytter mye masse på kort tid, og reduserer antall maskiner på tomta. I tillegg slipper vi å flytte sikteverket så mye, foreslo han.

‍

Effektivt

Anleggsleder Oddmund Taksdal var ikke vanskelig å be, og sammen reiste de to på befaring med de rutinerte maskinførerne John Stokkeland (Cat352) og Tor Kjell Helleland (Doser D8).
– De ble gira begge to, og var ikke i tvil om at forslaget var godt. Doseren skyver massen foran seg, og på den måten fjernes behovet for to dumpere og en ekstra 40–50 tonns lastemaskin, sier Oddmund.  

‍

‍

Massen skyves til både sorteringsverket og bort til maskinene som laster bilene. Da utgår også behovet for midlertidige anleggsveger. Tiltaket sparer tid, kjøring, penger og CO2-utslipp.

– Dette er en billigere løsning som krever mindre utstyr, mindre internkjøring, og gir bedre plass på en allerede trang anleggsplass. Det vinner vi på, og det vinner miljøet på, sier Oddmund.  

‍

Sorterer og sparer 125 tonn CO2

Av de 110.000m³ som skal ut av tomta, er cirka 42.300 m3 løsmasse, herav 17.000 m3 forurenset.  
– De forurensede massene inneholder tungmetaller og oljeavfall etter mange år med tinn- og blyproduksjon, sier Oddmund.  
‍

I tillegg inneholder fjellet i området et naturlig høyt nivå av grunnstoffet arsen, noe som gjør at massen må brukes internt i kommunen.  
‍

Alt av finstoff i den forurensede massen sorteres ut, og kjøres til Svaaheia Avfall i Sokndal for deponering. De rene tippmassene kjøres til Hogstad for deponering.  
– Konsistensen i massen gjør at den er lett å sortere, og steinen som sorteres ut er ren nok til å brukes på andre prosjekter. Målet var å sortere 30 % av de forurensede massene, men riktig valg av sikteduk realiserte en sorteringsgrad på 40 %, sier Oddmund fornøyd.

Det betyr at i stedet for å kjøre 17. 000 m3, som tilsvarer ca. 950 lass, mellom Stavanger og Svåheia, ble det kjørt 10.200 m3. Det ga en besparelse på 435 lastebillass, og 116.462 kg CO2.  

‍
– I tillegg til redusert trafikk øker vi uttaket av verdifull pukk. Det reduserte også behovet for tipp-plass for rene tippmasser med 2.000 m3, sier Oddmund.  

De rene tippmassene kjøres til Hogstad i Sandnes for deponi, og i takt med økt sorteringsgrad på brukende masse reduseres også antall lastebilturer mellom Lervig og Hogstad med 110 . Det er 6.226 sparte kilometer, og 9109 kg CO2

Pukken som ble sortert ut, ble brukt på Stangelands prosjekter i regionen.  

‍

‍

Krevende logistikk

Det er ikke bare miljøet som er glad for mindre trafikk mellom Stavanger og Svåheia. Det er også koordinator Svenn Håvard Lauvåsvåg Livik takknemlig for.  

På det meste hadde han daglig 25 lastebiler i shuttle mellom Lervig, Svåheia, Bussvegen og Hogstad.

– Den koordineringsjobben er ikke for hvem som helst. Prosjektene rapporterer inn mange endringer i løpet av en dag, og med jobber av denne størrelsen øker stresset i takt med både omfang og tidsrammen. Dette er planlegging og koordinering i verdensklasse, sier maskin- og transportsjef Kjell Arild Egeland om arbeidet til Svenn Håvard.  

‍

‍

Bilene til og fra Lervig skal koordineres for at det ikke blir kaos i et område som allerede er trafikalt og plassmessig belastet. I snitt kjørte de 25 bilene 3 lass hver mellom Stavanger og Svåheia.
– Oppstarten hver dag må planlegges, slik at alle bilene ikke ankommer anlegget samtidig. Det fører til enorme køer for maskinførerne som skal laste, i tillegg til kostbar, unødvendig ventetid for bilene, sier Svenn Håvard, som heller vil bruke tiden på noe man kan tjene penger på.  

Han forklarer at bilene koordineres til ulike tidspunkter, og har gjerne annen kjøring fra morgningen for å redusere trykket både i Svåheia og i Lervig. For å klare tre turer laster halvparten av bilene om kvelden.  

‍
– På den måten sender jeg bilene i begge retninger på morgenen. Da bilene ble parkert og sjåførene logget ut, var det 3 minutter igjen av kjøretiden, gliser han.

Det er hårfint, og just in time!  

‍

‍

Fortsatt mye som skal ut

Etter at løsmassen er kjørt ut i midten på mai, var tomta klar for fjellfolkene. Det er nå tre borerigger i full aktivitet, og målet er at det skal skytes 1.000 m3 pr. dag.  
– Det er 70.000 m3 med fast fjell som skal sprenges og transporteres bort. Dagene varierer av ulike årsaker, men i snitt er vi på plan, sier Oddmund.  

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

Bærekraftige valg

Byggherre Stavanger kommune er opptatt av tiltak for å nå bærekraft- og miljømålene sine. I tillegg til at anleggsmaskinene kjører på fossilfri diesel, skal også alt av sprengt masse brukes på nærliggende prosjekter, og innenfor kommunegrensene.  
– Vi kjører til Stangeland-prosjekter som Byhaugtunnelen, sjøfyllingen i Paradis, og til byggherrens egen sjøfylling nede ved Lervig park. Sistnevnte er i forbindelse med ny brannstasjon, sier Oddmund.

Når byggegropa er ferdig utbygget i 2024/2025, skal den huse barneskole, barnehage, flerbrukshall og næringslokaler. Stangelands arbeidsomfang er å etablere gropa, samt sikring av denne.

Oppdraget har en verdi på 52 millioner kroner.
Prosjektleder er John Olaf Østerhus.

‍