Vanja og kollegaene kjører masse for Norstone Årdal

Kontrakten, som Stangeland fikk i vår, har en varighet på to år med opsjon på det tredje året.

-Vi får betalt per tonn, forteller formann for sjåførene i Rylke, Bengt Åke Hauge. Han er en ekte fisterbu, som etter et par år i Bergen og på Tjelta slo seg til ro i Årdal. Han ankommer vekta til Norstone, logger hvilken grunneier massene kommer fra og tipper i sjakta. Som gutt husker han de syklet fra Fister til Årdal for å stå langs vegen etter skoletid, for å få sitte på noen turer med Norstonesjåførene. Opplevelsen var verdt den 5 kilometer tunge turen hjem.

Far Åke passerer sønnen langs vegen. De kjører begge mellom grusuttaket på Valheim og Mælsøyrane. Bengt Åke peker på jordene
som ligger langs riksveg 13.

-Her var det sandtak på 80- og 90- tallet. I dag er det store ekrer med dyrka mark.

For å gjøre økonomi i kontraktene trenger vi gode sjåfører, sier Maskin-og transportsjef i Stangeland Maskin, Kjell Arild Egeland. Han er godt fornøyd med de fire som kjører  i Årdal, og fremhever spesielt Vanja Skår.

Siden hun var fire år, drømte hun om å kjøre lastebil, og med mottoet:
Kan andre klare det, så klarer jeg det også, tok hun klasse 2 og la like gjerne tårnkran og motorsykkel til i samme slengen.

I flere år drev hun eget transportselskap, men valgte å selge det etter at partneren gikk bort.

Inne i bilen til Vanja er det rent og ryddig. Alle som vil innom trekkvogna hennes, må av med skoene. Hun smiler og samler håret. Hun har kjørt sand og grus i seks år, og vet godt hva som skal til for å kjøre økonomisk.

-Jeg gir gass frem til omtrent her i 80-sonen, og så renner jeg inn i 60-sonen forteller Skår. Det er tungt lass hun har i hengeren, cirka 50 tonn totalt på semien. Vekten av trekkvogna og lasset, gir så pass god fart at hun ikke trenger å røre gassen før hun er fremme ved innkjørselen til Norstone. Kjørestilen gjør også at hun får en myk, minimal nedbremsing, før hun svinger av
vegen.

Hun har nettopp tippet lasset, og er på veg ut av produksjonsområdet til Norstone.

-Når jeg kjører uten lass, løfter jeg opp den bakre akselen på tandemen. Da går det også mindre diesel, sammenlignet med når
jeg har begge akslingene nede. Tandem gir bedre fremdrift og stabilitet kontra boggi som kun har drift på en aksel. Akslene på trallen er skyvbare, og kan kjøres ut og inn 2,5 meter. For å kjøre med fullt lass på 50 tonn, kjøres akslene på tralla helt ut. Det  fordeler lasten på alle akslene på bil og henger, og gir den beste fremkommeligheten i motbakke og løst underlag. Kjører hun uten lass er trallen komprimert.

-Jeg siger forsiktig bakover for å tippe mens jeg skyver hengeren innover for å spare tid, smiler hun.

Selv om hun verdsetter  samholdet og humoren på jobb, var det kjærligheten til maskinfører Gunleiv Skår som lokka den kule Klepp- og Sandnesbuen Vanja til Ryfylke. De er begge grytidlig oppe, og kickstarter dagen med en kaffetår sammen.

‍