1.11.2021
Samfunnsansvar
,
Museet
,
1.11.2021
Samfunnsansvar
,
Museet
,
Nå er X4'en ferdig restaurert og klar til å ta finishene på jobbene fremover. Seks måneder og utallige timer har det tatt å overhale den unike maskinen, forteller en stolt Olav Stangeland.
Totalt ble det produsert 19 stk X4T på Brøyt-fabrikken på Ree utenfor Bryne. Til sammenligning ble det produsert 199 eksemplarer av den hjulgående broren X4.
Brøyts X4-serie ble produsert i perioden 1971–1976, og kunne fås med både belter og hjul. På Brøytmuseet på Soma står nå en fullstendig restaurert X4 T med serienummer 10, produsert i 1975.
Det ble bare produsert 19 maskiner av den 34 tonn tunge maskinen. Det er for øvrig den største gravemaskinen med mellomsylinder Brøyt noensinne produserte. Det var mulig å konfigurere den enten som for- eller bakgraver, og denne er utstilt som bakgraver. Egenvekt inkludert skuffe på 1.800 liter er cirka 36 tonn.
– Brøyten er en viktig del av Stangelands historie. Eller forresten, ikke bare vår historie, men også hele Norges industrihistorie. Det var derfor viktig å få denne modellen med i samlingen, sier Olav.
Med et ertende smil legger han ikke skjul på at mens noen snur seg etter damer, snur han seg etter flotte maskiner.
Stangeland har hatt tre X4'er i maskinparken. Den første kom allerede i 1971. Den hadde hjul, mens de neste to var beltegående. De med belte hadde produksjonsnummer 6 og 8. Alle tre hadde Cat-motor.
– Den ene vet vi står som værhane hos Vassbakk & Stol på Karmøy. De andre to X4’ene med «blå-bom» vet ingen hvor befinner seg. Kanskje er de blitt til spiker, sier Olav.
Da maskin nr. 10 rullet nylakkert ut av Brøyt-fabrikken på Ree i Time kommune, var det Tveito Maskin som var den stolte eieren. Den gikk da to sesonger på arbeid med Svartevannsdammen i Agder. Deretter er den brukt som pukkverksmaskin i Kvinesdal.
Maskinen har stått ubrukt i 28 år hos Tore Larsen, bosatt i Grimstad.
Olav er særdeles godt fornøyd med maskinen, og forteller at den sviver som om den var ny.
– Jeg har ønsket meg akkurat denne maskinen lenge. Den hadde et godt utgangspunkt for restaurering, og jeg liker at den har Volvo-motor, sier han.
Av de 19 produserte maskinene hadde sju Volvo-motor. Resten hadde Cat.
Interessen for Brøyt er stor. I tillegg til interne ressurser er det flere som har engasjert seg i restaureringen. Arnfin Vølstad har bidratt, det samme har Nils Reime. Sistnevnte har forøvrig skaffet seg sin egen X4.
På spørsmål om hvor mye tid og penger som er brukt på å sette maskinen er stand, svarer Olav:
– Brøyt-historien er viktig for oss som selskap, men vi ser det også som et samfunnsansvar å ta vare på historien og gi publikum mulighet til å komme til museet på Soma. Det er som melkesjokoladen – et lite stykke Norge, og med denne maskinen skal vi ta finishen på jobbene fremover, stråler Olav.
Som en bonus, kan du også se film under fra Stangeland Maskin sin fagdag på Kalberg, september 2021.
27.6.2022
Bærekraft og miljø
Transport
Etter initiativ fra bransjeorganisasjoner som Norges Lastebileier Forbund (NLF) og Norges Skogeierforbund, er flere vegstrekninger dimensjonert opp fra 50 til 60 tonns totalvekt. Større last betyr færre biler, færre kilometer kjørt og mindre utslipp av CO2.
24.6.2022
Folk og kompetanse
Rekord mange lærlinger har hatt oppstart denne uka.
27 nye lærlinger hadde sin første arbeidsdag mandag 20. juni. Første dagen ble brukt på hovedkontoret på Soma.
15.6.2022
Folk og kompetanse
Bærekraft og miljø
Han kjempet seg tilbake til et verdig liv, langt fra kriminalitet og utenforskap. Skjebnen har tatt en ny vending etter mange vonde år. I dag er Ørjan glad for at han fikk en ny sjanse i Stangeland Maskin.
9.6.2022
Folk og kompetanse
Andreas (31)) og Tor Harald (37) var henholdsvis 16 og 17 år da de hadde sin første arbeidsdag i Stangeland. Så unge som de var, hadde de ikke hatt mye tid til skolegang. Det tar begge igjen så det holder, Andreas med en master i økonomi og ledelse og Tor Harald med fagbrev, det siste i brønnboring.
9.6.2022
Folk og kompetanse
– De senere års utvikling er ikke til å ta feil av. Oppdragsgiverne våre, spesielt de større, stiller stadig større krav til kompetanse. Det tar vi følgene av, og i dag satser vi tungt og bredt på den spisskompetanse markedet krever.