Før oljå kom til Stavanger, var det mange som tjente til sitt daglige brød med å jobbe for hermetikkindustrien. Næringen var stor og betydningsfull i perioden 1860 – 1960, og som følge av det blomstret også leverandørindustrien, eksempelvis den grafiske industrien. Den vokste fram som viktig kompetanse i regionen, og selv i dag er Stavanger-regionen et tyngdepunkt innen bransjen. Du har kanskje hørt om iddiser, etikettene som prydet hermetikk. I dag er de blitt et ettertraktet samleobjekt.

– Å jobbe midt i hjertet av Stavanger omgitt av vernede bygningsmasser krever god planlegging, sier John Olaf Østerhus, prosjektleder i Stangeland Maskin.

Eksisterende bygg på tomten har store setningsskader, og de gamle forbrenningspipene er i dårlig forfatning. Dette er likevel elementer som skal bevares gjennom byggeperioden. Det krever planlagt, møysommelig arbeid.

Østerhus forteller at kravene til rystelser har vært 14mm/s2, som er særdeles strengt. Til sammenligning er kravene på Fagrafjell 30mm/s.

Eivind Skjæveland er bergsprenger, og sammen med Tron Byrge Tjøstheim og boreriggfører Paul Wascholz har de boret og sprengt ut 3900 m3 fjell.

– Fjellkvaliteten har vært dårlig og preget av sterkt oppsprukket fyllit med lagdelinger av leire nedover i fjellet. Dette har preget metode og fremdrift, samt ført til kollaps av borehull og stadige oppboringer, sier Skjæveland.

-Vi fant en rytme med sprengning og meisling hvor vi fikk ut fjellet på en skånsom og effektiv måte innen fastsatt frist, sier han. I hele perioden mens grunnarbeidet pågikk, var det jevnlig geolog innom. Han sjekket kvaliteten på fjellet og vurderte hvordan sømboringen og arbeidet videre best kunne løses. For å kutte fjellet etter sprengning er det sømboret 4392 meter.

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

‍

Morten Jørmeland er maskinfører av yrke, og etter hver forsiktige salve var det hans jobb å grave frem massene. De la han foran neste salve som dekke. Han og bas Ronny Enåsen har sammen jobbet på anlegget i hele perioden, og de synes det har vært lærerikt og spennende å være med fra første skuffetak til slutten.

Ronny forteller at med små, forsiktige arbeidsoperasjoner gikk alt som planlagt.

– Det er spesielt å arbeide midt i Gamle Stavanger. Det er mange naboer, og beboerne i en av de nærliggende institusjonene ble i en periode hvor det var mye meisling, innlosjert på hotell, forteller han. Det ble også satt opp støyvegg. Den ble montert inntil nærliggende tak for å lede lyden oppover og ut av nabolaget.

‍

For Mortens del syns han det var spennende og krevende å håndtere 20-tonneren sin på den smale tomta.

– Jeg ble nødt til å planlegge arbeidet mitt på en helt ny måte for å ikke bli innesperret. I tillegg er jeg opptatt av å gjøre ting riktig og belte minst mulig på tomta, og det er klart det henger alltid over meg at det er sensitiv bygningsmasse tett på. Han fikk også stablet 200 m2 Recon løblokker fra Jærbetong for første gang, noe han likte og syns var lekende lett.

– I stedet for å spunte, ble det foreslått av oss å meisle opp og lø opp steinblokker fra Jærbetong, forklarer Østerhus. Det er mer skånsomt for omgivelsene, og i dette tilfellet ble det også kostnadsbesparende.

‍

Saken ble først omtalt i Stangeland Magasinet nr 122/Juni 2020.
Nå er Stangeland ferdig med grunnarbeidet, og bygget er reist. Desember 2020 er anleggsgartnere fra Stangeland i fullgang med utomhusarbeidet.

Museet planlegger åpning primo 2021.

‍

Byggherre MUST har satt opp byggekamera slik at publikum kan følge med på utviklingen. Ta gjerne en titt ved å klikke her.

‍