25.3.2021

Bærekraft og miljø

,

25.3.2021

Bærekraft og miljø

,

Null forsagere, tryggere arbeidshverdag

På Fagrafjell ville byggherre Statnett være med på å gå fra nonel til elektroniske tennere. Det har redusert risikoen for alle som jobber på anlegget for en marginal ekstrakost.

I bakgrunnen klargjøres det for ny salve ved å legge på skytematter. Samtidig lastes det stein som allerede er sprengt.

Alfred Nobel er den svenske oppfinneren som er hjernen bak dynamitten og grunnleggeren av den moderne sprengstoffteknikken. Det ble ingen arvinger på Nobel, og den bokstavelig talt fullada pengebingen ble testamentert til stiftelsen vi i norsk sammenheng kjenner som Nobels fredspris.

Sprengstoff finnes patronert eller i bulk, og veldig forenklet skjer det to ting ved detonasjon: Gassen og varmen som oppstår ved detonasjon skaper et trykk – som en sjokkbølge i omgivelsene. Når sjokkbølgen treffer fjell eller annet fast materiale, vil energien ha en knusende virkning. I tillegg utvider gassene seg, slik at fjellet kastes utover med stor kraft og høy hastighet.

For å detonere sprengstoffet finnes det tre ulike metodevalg:

  • Elektrisk
  • Nonel
  • Elektronisk tenner

Elektrisk detonasjon passer bra til mindre salver med begrenset antall intervaller. Via et apparat måles kontakten mellom  tennpunktene for å sikre at alt detoneres. Under dekking med skytematter kan ledning få skader, som kan føre til jordfeil og overslag, og metoden har også begrensninger med tanke på høyspentområder. Skaden i ledningene kan føre til forsagere, som
kan detoneres når massene lastes ut.

En forsager er gjenstående sprengstoff som ikke ble detonert.

Nonel (non electric) er et ikke-elektrisk system der tennmiddel detonerer seg gjennom en plastledning i en hastighet på 2100  m/s. En sjokkbølge sendes gjennom ledningene, og når den når frem til forsinker-elementet starter en forbrenning, som fører til detonasjon. Ulempen med denne metoden er at man ikke på forhånd klarer å måle om alt er koblet riktig, og om alt av eksplosiver kommer til å detoneres.

Ved å benytte seg av elektroniske tennere kontrolleres alle punkter ved hjelp av datasignal før detonering. Koblinger og funksjonalitet er i enda større grad målbart enn elektrisk, og måler både brudd, jordfeil og overslag.

– Nonel og elektronisk tenning tilpasser vi bruken etter forholdene, sier bergleder Åsmund Bjerga. Sammen med rådgiver og innkjøpssjef Oddvar Kvia vurderer de fortløpende hvilket tennsystem som er best egnet til de ulike sprengningsoppdragene.

– Jeg tror bruken av elektroniske tennere vil øke i omgang fordi det er målbart, og følgelig vil redusere mengde med gjenstående sprengstoff. Skal vi f.eks. dekke salven med dekningsmateriell, bør systemet være målbart, sier Oddvar.

Påstanden til Oddvar henger også sammen med statistikken. Stangelands erfaringstall viser at antall forsagere sterkt reduseres ved bruk av elektroniske tennere sammenlignet med både nonel og elektriske tennsystemer. På Fagrafjell bygger vi ny  transformatorstasjon for Statnett. Opprinnelig var det tenkt å bruke nonel, men Stangeland Maskin hadde et bedre forslag.

Bildegalleri

No items found.

Se andre nyheter

8.8.2022

Anleggsgartner

Egen produksjon i hjertet av Stavanger

VID Stavanger samler utdanningstilbudene sine i Rogaland i et nytt undervisningsbygg på Kampen i Stavanger.

Stangeland Maskin har produsert blomsterkasser, benker og bidratt til et moderne utemiljø i det grønne parkområdet.

27.6.2022

Bærekraft og miljø

Transport

Større hengere, mindre utslipp pr. tonn

Etter initiativ fra bransjeorganisasjoner som Norges Lastebileier Forbund (NLF) og Norges Skogeierforbund, er flere vegstrekninger dimensjonert opp fra 50 til 60 tonns totalvekt. Større last betyr færre biler, færre kilometer kjørt og mindre utslipp av CO2.

24.6.2022

Folk og kompetanse

Lærlinguke 2022

Rekord mange lærlinger har hatt oppstart denne uka.

27 nye lærlinger hadde sin første arbeidsdag mandag 20. juni. Første dagen ble brukt på hovedkontoret på Soma.

15.6.2022

Folk og kompetanse

Bærekraft og miljø

Fikk en ny sjanse i Stangeland, nå ser han lyst på fremtiden

Han kjempet seg tilbake til et verdig liv, langt fra kriminalitet og utenforskap. Skjebnen har tatt en ny vending etter mange vonde år. I dag er Ørjan glad for at han fikk en ny sjanse i Stangeland Maskin.

9.6.2022

Folk og kompetanse

Jobb og utdanning hånd i hånd

Andreas (31)) og Tor Harald (37) var henholdsvis 16 og 17 år da de hadde sin første arbeidsdag i Stangeland. Så unge som de var, hadde de ikke hatt mye tid til skolegang. Det tar begge igjen så det holder, Andreas med en master i økonomi og ledelse og Tor Harald med fagbrev, det siste i brønnboring.