Rogalands første fossilfrie anleggsplass

For Stangeland Maskin innebærer det bruk av elektriske maskiner eller biodiesel som er produsert av plante- og dyrerester og uten palmeolje.

I tillegg til SUS2023-prosjektet, er transformatorstasjonen på Fagrafjell Stangelands største prosjekt i 2020.
Her blir det travelt i tre år framover. Aktivitetstoppen er fra april til november med 35 personer fra “de blå”. Stangeland Maskin har
kontrakten på grunnarbeidene og bygg, og er ansvarlig for å koordinere alle side- og underentreprenører som i tur og orden ankommer anlegget, som for øvrig ligger like ved pukkverket på Kalberg.

Sigmund Lundevik er prosjektleder for det som er Rogalands første fossilfrie anleggsplass. Han foretrekker høy frekvens på apostlenes hester eller racersykkelen for transportetappen mellom hjemmet i Sandnes og Fagrafjell, og har ikke en eneste penn på kontoret. Sigmund er sterkt engasjert i bærekraftige valg, og LEAN-tankegangen – det å jobbe på en smidig og effektiv måte – er sterkt forankret hos den blide sørlendingen.

Team og en god start

Kontrakten med Statnett ble signert 10. oktober 2019. Tiden fram mot oppstart 10. februar har Lundevik og teamet brukt godt.
-Det er viktig å få teamet i prosjektet til å fungere helt fra starten, og nøkkelordet er samspill og felles forståelse for kommunikasjon og oppgaver, sier han.

Prosjektlederen har sammen med personalleder Mette Idland kartlagt teamrollen hos ledende personell. Analysen identifiserer hvilke roller de ulike personene tar i en gruppe, hvor målet er økt samspill og felles forståelse for kommunikasjon og mål.
-Grethe Handeland og meg utfyller hverandre godt, sier Lundevik. Hun fordyper seg i detaljene, mens jeg trives best når ting er åpent og mulighetsrommet stort, framholder han.

-Vi trenger alle, og utfyller hverandre på hvert vårt kompetanseområde, kommenterer Handeland, og forklarer at kartleggingen har gjort teamet mer bevisst på å dra nytte av den enkeltes sterke sider.

I rollen som anleggsleder fordyper Handeland seg i blant annet HMS-, økonomi- og framdriftsplaner. Det er bare driftsleder Sten A. Hansen som har lengre fartstid i prosjektet enn henne. På spørsmål om hvorfor hun valgte en karriere innen anlegg, hvor hun blant annet har erfaring fra tidligere Statnett-prosjekt, smiler hun bredt og sier:
-Det er så grådig kjekt å bygge, se at ting vokser og utvikler seg.

Digital samhandling

En del av Stangeland Maskins leveranse omfatter prosjektering. I samarbeid med Norconsult har Lundevik og teamet valgt en Full-
BIM-løsning (BygningsInformasjonsModell). Det lages da ikke tegninger til prosjektet, kun 3d modell.
-Trenger vi noe på papir finner vi utsnittet og den informasjonen vi trenger i modellen og skriver det ut. Arbeidsmetoden er  effektiv for Norconsult som kun trenger å lage modellen og den er effektiv for oss som kan ha all info tilgjengelig på én plass sier Handeland.
-Vi bruker nettbrett ute i felt, men vurderer å sette opp BIM-kiosker sier Lundevik. Det er en liten container med pc, skjerm eller nettbrett hvor man kan sjekke tegninger og detaljer.

Stangeland Maskin og Norconsult har solid BIM-erfaring fra SUS2023, som for øvrig er kåret til verdens mest digitale prosjekt. Erfaringsoverføringen fra SUS er gull verdt for Fagrafjell.

Digital samhandling

En del av Stangeland Maskins leveranse omfatter prosjektering. I samarbeid med Norconsult har Lundevik og teamet valgt en Full-
BIM-løsning (BygningsInformasjonsModell). Det lages da ikke tegninger til prosjektet, kun 3d modell.
-Trenger vi noe på papir finner vi utsnittet og den informasjonen vi trenger i modellen og skriver det ut. Arbeidsmetoden er  effektiv for Norconsult som kun trenger å lage modellen og den er effektiv for oss som kan ha all info tilgjengelig på én plass sier Handeland.
-Vi bruker nettbrett ute i felt, men vurderer å sette opp BIM-kiosker sier Lundevik. Det er en liten container med pc, skjerm eller nettbrett hvor man kan sjekke tegninger og detaljer.

Stangeland Maskin og Norconsult har solid BIM-erfaring fra SUS2023, som for øvrig er kåret til verdens mest digitale prosjekt. Erfaringsoverføringen fra SUS er gull verdt for Fagrafjell.

Kortreiste ressurser

-Det er flere faktorer som gjør Fagrafjell til et miljøprosjekt, sier Lundevik. Stikkordet er kortreist.
-Bare valget av en lokal entreprenør som oss, er miljøvennlig, sier han. I tillegg får vi kortreist masse fra vårt største pukkverk vegg i vegg med anleggsplassen. Målet er at alle våre underleverandører skal være lokale, blant annet har vi tildelt betongkontrakten
til Varhaugfirmaet Jærentreprenør, også det en kortreist leveranse, forteller Lundevik.

16 fotballbaner

Statnett bygger, eier og driver det elektriske sentralnettet her i landet. Lyse-Fagrafjell er et viktig prosjekt som gir Sør-Rogaland en bedre forsyningssikkerhet og legger til rette for videre vekst i regionen. Transformatorstasjonen på Fagrafjell vil motta strøm via en ny 67 kilometer lang ledning fra Lysefjorden i tillegg til at eksisterende ledninger skal kobles inn i stasjonen. Det er Lyse Elnett som står for distribusjonen av strømmen ut fra transformatorstasjon og ut til forbrukere.

Hele tomta er på 102 dekar med sikringsområde på 106 dekar rundt. Det planerte området hvor selve betongkonstruksjonen skal stå, er på 250 ganger 350 meter, noe som tilsvarer 16 fotballbaner. Hele Stangeland-organisasjonen har flyttet inn i brakkeriggen som stod ferdig 16. april. Den er plassert i fotenden av  anleggsområdet, og gir god utsikt over den yrende aktiviteten. Brakkeriggen var den første milepælen. Den neste er ferdigstilling av stasjonsområdet april 2021.

-Da vi startet arbeidet var det kun landingsplass for helikopter klar, forteller Handeland. Som alle andre prosjekter er det nok av utfordringer å løse. Fremdriftsplanen er stram, og arbeidet måtte komme i gang før brakkeriggen var klar. Terrenget i seg selv er krevende, i utmarka på fjellet. For å sikre anleggsplassen, ble det fløyet ut byggegjerder med helikopter.

3 kilometer byggegjerder

Før borerigg og gravemaskiner kunne vri om tenningen, ble området sikret slik at turgåere ikke forvillet seg inn.

-For å få gjerdene raskt på plass og redusere fotavtrykk i terrenget, ble 3 kilometer med gjerder fraktet ut med helikopter, forteller driftsleder Stein A. Hansen, populært kalt Steni. Flytimene er dyre, og nøkkelen til suksess er planlegging.
-Det var bas Reier Bryne og prosjektingeniør Jon Erling Aasen som var hjernene bak flydagen. De brukte site vision og la opp et effektivt løp hvor alle byggegjerder og festemateriell var flydd ut i løpet av 23 turer, forteller en engasjert Steni.

Status

På stasjonsområdet skal det oppføres flere bygninger, glidestøpes fem transormatorsjakter, støpes ca 650 fundamenter for elektronisk utstyr, samt store menger VA og jording.
-Det forventes at Jærentreprenør er i gang med å forskale før jul sier Lundevik.

For å holde på massen som nå flyttes, etableres det massive sjetéer, “demninger” som holder på massene og er i stand til å stå imot så de ikke sklir ned dalsiden. For å holde vannet under kontroll, ledes det ned fra dalen via to rørtraséer, 2×800 og 2 x  1000mm til et såkalt sedimenteringsbasseng. I bunnen av det tre mål store bassenget er det sveist membran. Sirlig plasseres steinene av maskinfører Kjell Garborg. Han forteller at vannet sildrer innimellom steinene og partiklene synker til bunnen av
bassenget.
-Det er kun ved en eventuell flom vannet vil tippe over kanten sier han.

Det er i midten av mai boret og sprengt bort 13.500 m3 av totalt 150.000 m3 med fjell og etablert 2500 m med anleggsvei. Det blir spennende å følge prosjektet, og hvem vet.. Med så mye el-kapasitet etablerer kanskje Google seg på Jæren.

‍